Jeg har ofte tatt til orde for Twitters fortreffelighet her på bloggen. I går gikk debatten livlig der etter at jeg la ut Maritas og mitt innlegg om vurdering. Så livlig at nesten ingen hadde tid til å bruke kommentarfeltet her på bloggen, så dere som ikke er på Twitter gikk glipp av all moroa! I løpet av et par timer fylte vi minst fire nettsider med tungtveiende argumenter og påstander. Riktig artig var det, og mye klokt ble skrevet. Nynorskbrukere tvitret i iveren på bokmål og vice versa (husk å lese nedenfra og opp):
Jeg håper dette illustrerer hvor nyttig det er å ha noen å sparre med, og at nye sosiale nettjenester gjør det lettere å kommunisere kjapt og umiddelbart også på nett. Det gikk dessverre ut over kommentarfeltet på bloggen min, men det får så være! Dette ble en interessant erfaring, og kanskje viste det at selv om nedslagsfeltet var lite så traff det noen viktige aktører i en slik debatt. Blant annet fikk jeg spørsmål om kronikken kunne sirkuleres internt i Kunnskapsdepartementet fra en kontakt som jobber der. Det er akkurat der vi aller helst vil at den skal bli lest.
2 kommentarer:
Dette så jo mystisk tungvindt ut.
Kommunikasjon på nettet er noe som eksploderer i disse dager, men som har vært rundt lenge. For det første så er kommentarfeltet i en blogg best egnet på å kommentere artikkelen, derfor navnet "kommentarfelt". Det går an å kjøre debatt også i disse feltene, men de egner seg ganske dårlig til det.
Til debatt og diskusjon, har vi noe som kalles diskusjonsforum, som dere fleste sikkert kjenner til.
Går diskusjonsforum for tregt, så har man nettprat. IRC for eksempel. Her har man optimalisert nettpraten til å fungere best mulig. Man får notis når noen skriver noe nytt, man får notis når noen skriver noe spesielt til deg, og man kan snakke med mange samtidig, eller bare en alene.
Twitter derimot, er kommentarer man slenger ut i verden for å fortelle om småsaker og finurligheter. Som kommentarfelt så går det fint an å bruke til diskusjon og debatt, men det fungerer veldig dårlig i forhold til tjenester som er beregnet på nettopp dette.
Ikke det at jeg har noe imot sosiale netttjenester, tvert imot, men vil bare påpeke at netttjenester som har vært tilgjengelig og som jeg har brukt de siste 10år, fungerer fortsatt bedre til dette enn twitter og kommentarfelt. Det er ikke akkurat noe nytt fenomen.
Ja, dette vet jeg naturligvis. Men Twitter kan godt brukes til mer enn småkommentarer og finurligheter. Diskusjonen går videre både på Twitter, i kommentarfelt og der man måtte ønske.
Legg inn en kommentar
Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no