onsdag 4. februar 2009

Hvorledes bør vi forholde os i det Tilfælde, at andre have en altfor gunstig Mening om os?

Denne velklingende tittelen var stiloppgave til Examen Artium i 1860. Mye har skjedd siden da, men kanskje ikke med stiloppgavene? Vi øver fortsatt elevene være opp til å skrive "resonnerende stil". Den har riktignok fått nye navn etter hvert, og noen andre sjangre har kommet til, men mye er ved det samme. Det fikk vi bekreftet i dag, da vi heldige utvalgte var på kurs i vurdering av ny sentralgitt eksamen i norsk i Vg3. Det ble sagt mye både klokt og mindre klokt i løpet av en lang dag, mye av det kan være fristende å gjengi, men jeg skal prøve å fatte meg i korthet selv om det strider mot min natur:

Tone Vindegg fra Utdanningsdirektoratet presenterte det som er nytt i K-06.

Hvordan lære mer og bedre?
Hvilken type vurdering fremmer læring?

Perspektiver i læreplanen:
Komparativt perspektiv på litteratur og språk. Mangfold av tekster.
Tekstkompetanse- lesing, drøfting, analyse, vurdering, produksjon. Formidlingsevne og fagkunnskap. Refleksjon, egenvurdering. Åpen plan, lokal frihet.

Det er og skal være grunnleggende forskjell på underveisvurdering og sluttvurdering. Sluttvurderingen skal komme i siste del av Vg3. I fellesfag foreslås standpunktkarakter i Vg1 og Vg2 omgjort til halvåsvurdering (underveisvurdering). Dette kan gi større muligheter til å se de tre årene under ett. Kommentar fra salen: Motsetning i det at standpunkt skal vise bredde og samlet kompetanse samtidig som det er den såkalte "sluttkompetansen" som måles ved slutten av året. En eksamen kan aldri vise hele elevens kompetanse.

Kildebruk - en del av kompetansetenkningen.
Eleven må bruke kilder på en ryddig, relevant og kritisk måte. Dette må få konsekvenser for utformingen av oppgavene. Det krever også at elevene må ha trening i dette i opplæringen. Det blir en mer krevende eksamen enn tradisjonell pugge-eksamen.

Ikke tillatt med internett, mobiltelefon og oversettelsesprogram.
Det er foreløpig ikke noe krav om kildebruk, men kilder skal oppgis der det er relevant. Vurdering av kildebruk: Etterrettelighet er viktig, ikke at de oppfyller formelle krav til hvordan kilder skal føres.

En- eller todelte oppgaver (todelte oppgaver muliggjør fri skriving skal ikke være friskriving)
Knyttet til et tekstmateriale som ikke skal være for stort. Eleven skal ikke være i stand til å løse oppgaven på forhånd. Sterkt komparativt perspektiv.
Fokus på sammensatte tekster (ikke film - hvorfor ikke?) Sterk tilknytning til læreplanen.

Hva er kortsvarsoppgaven?
Påvise sjangertrekk, funksjon eller virkemidler. Forklare argumentasjonen i en kort sakprosatekst. Peke på særtrekk ved språket i en eller to tekster. Vise hvilke virkemidler som blir brukt for å karakterisere en litterær person.
-
Mye diskusjon rundt kortsvarsoppgaven. Til dels veldig firkantede oppfatninger av denne "nye" teksttypen. Jeg skjønte rett og slett ikke hvorfor den er så vanskelig å fordøye for flere av lærerne i salen. Beste argument for fra podiet: "Kortsvarsoppgaven gir eleven bedre mulighet til å gjennomføre på en sikker måte fordi de da har to bein å stå på". Det kan da ikke være av det onde?

Dette var det jeg rakk i dag, på en usedvanlig hektisk onsdag.

Foto: "Tools of Evil", CC-lisensiert av NinJA999 på Flickr

4 kommentarer:

margreta sa...

Takk for sist, Ingunn! Vi hadde Tone Vindæg og Dag Fjæstad på besøk her i Hordaland i haust. Det var nyttig, syns eg. Også her er det ein del som ikkje heilt likar korsvaroppgåva. Det eg syns var litt problematisk, var ei eksempeloppgåve som romma veldig mange element av dikttolking - i kortsvarsform. Eg syns det premierte dei som kunne gulpe opp namn på verkemiddel, i staden for dei som hadde tankar om teksten. Men eg håpar på ei litt meir konsentrert oppgåve om det dukkar opp til våren. Vi har trent litt på denne typen skriving i haust/vinter, og laga oppgåver av typen "skriv om komposisjonen i novella". Det har vore nyttig, elevane har fått repetert og lært litt grundigare, og dei har fått trening i å skrive kort, noko som er vanskeleg! Det er som Arne Olav seier på bloggen sin: "Eg prøver å skrive kort, men eg har som regel ikkje tid"! Lykke til med resten av veka!

Leif sa...

Jeg sitter i disse dager og retter todelt oppgave (settet fra Utdanningsdirektoratet) der kortsvarsoppgaven blir å gjøre greie for tema og noen virkemidler i et dikt. Synes ikke dette har fungert veldig godt i de første 25 tekstene jeg har lest (har 30 til). Det blir mye overflatisk oppramsing.

Bjørn Helge sa...

For at den todelte oppgaven skal fungere etter hensikten, tror jeg den må spisses mer. For øvrig blir jeg ikke helt enig med meg selv om jeg liker den nye modellen - eller viktigere: om den viser bedre hva elevene kan. Er det ikke litt urimelig å kreve at elevene skal klare å skrive to ulike gode tekster på 5-6 timer? Jeg ville hatt problemer selv, og det river beina litt vekk under det jeg prøver å innprente elevene mine: at tekstarbeid tar tid, krever innsats, planlegging og gjennomarbeidelse. Eller er det bare meg?

Martin sa...

Allikevel : Mange av elevene som kommer til å skrive i jobben vil vel nettopp ha jobber der de skal skrive minst to ulike, gode tekster i løpet av 5-6 timer.

Bør norskstilen fortsatt være en oase av lang, konsentrert tid om én tekst?

(Skjønt kanskje er det nettopp de grundige gjennomtenkte tekstene og ikke de raske tekstene vi trenger mer av ellers i landet også?)

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no