fredag 29. mai 2009

Eksamen, hvor går du?

Det første kullet er ferdige med eksamen i norsk etter Kunnskapsløftet. Nå gjenstår det å se hva slags resultater de får når sensorene har gjort jobben sin. Jeg gjetter på at de ikke vil avvike vesentlig fra tidligere års gjennomsnitt. Hvorfor? Fordi oppgavene er til forveksling lik dem vi kjenner fra før. Dessuten er både lærerne (sensorene) og elevene mer eller mindre fostret opp av Reform 94, det omstridte hjertebarnet til Gudmund Hernes. De er barn av sin tid. Det betyr antagelig at mange av føringene og tradisjonene fra R94 lever videre i K06, og vil kanskje gjøre det en god stund. Hørt på lærerværelset: “Det finnes ikke den reform som ikke kan tilpasses min praksis”. Det at eksamensformen fortsatt er nokså uforandret gjør at mange lærere – og elever – med stort hell kan fortsette sin vante praksis uforstyrret. Men dersom dette skjer i stor utstrekning vil vi heller ikke se store endringer, verken i undervisningspraksis eller i elevenes kompetanse. Det er nærliggende å spørre seg om en endring egentlig er ønsket fra utdanningsmyndighetenes side? Så lenge eksamenstreningen styrer undervisningen i så stor grad som den gjør, noe som er helt naturlig, vil det være her nøkkelen til endring finnes.

I A-magasinet i dag kunne vi lese om Fagnemnda i norsk for videregående skole sitt arbeid med å lage oppgavene, og jeg tviler ikke på at de har tatt sitt mandat seriøst. Oppgavesettet som årets kull fikk utdelt var slett ikke verst, isolert sett, gitt rammen for eksamen i dag. Men det er likevel et faktum at mange lærere og elever opplever kompetansemålene, vurderingsforskriftene og eksamensformen i norsk skriftlig som delvis uforenlige størrelser. Et særlig vanskelig område er sammensatte tekster.

Eksempler på kompetansemål i norsk, studiespesialiserende, hovedområde sammensatte tekster:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål (Vg1)
  • analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett (Vg2)
  • sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet (Vg3).

Fra Udirs forslag til nye vurderingsforskrifter:

§ 3-25 Generelle føresegner
Eksamen skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. [….] Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for
kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kjem fram på eksamen.

Noen av eksamensoppgavene i norsk hovedmål våren 2009

Oppgave 3: Tolk utdraget fra den sammensatte teksten Nemi Julen –02. Vurder den måten Lise Myhre bruker eventyrstoff på i denne tegneserien.

Oppgave 4: Analyser den sammensatte reklameteksten “Ingenting er umulig for den som kan svare for seg” fra Network Norway, og vurder bruken av virkemidlene i teksten.

Hvordan henger så dette sammen?

Det er sammensatte tekster som skal diskuteres, greit nok, men tegneserier og reklamer har vært gitt tusen ganger før. Skal oppgavene være basert på bare disse utrykksformene kan landets norsklærere trygt velge bort å jobbe noe særlig med video, film, adaptasjon, nettsider og andre sammensatte tekster når tiden for eksamenstrening kommer. Det er uhyre merkelig all den tid begrepet “sammensatte tekster” vies et eget hovedområde i fagplanene gjennom hele det 13-årige løpet. Hva er poenget med det hvis den kompetansen elevene har i dette kun skal vurderes av den enkelte faglærer til standpunkt? Dette henger antagelig også sammen med den schizofrene holdningen til bruk av hjelpemidler under eksamen. Elevene får bruke pc som skrivemaskin, men ikke noe mer. De får bruke kilder, men bare tekster og bilder lagret lokalt. Dette skjer samtidig som det understrekes at elevenes kompetanse i kildebruk skal vektlegges. I realiteten blir det lite å vurdere da. At eleven kan slå opp i læreboken og finne riktig årstall er neppe et eksempel på høy kompetanse i kildebruk. Et annet fokusområde i undervisningen i mange fag er å utvikle evnen til samarbeid. Men alle vet at i det alvoret kommer, da er samarbeid det samme som juks. Demonstrasjon av individuell kompetanse er tydeligvis uforenlig med å samarbeide med andre.

Fylkeskommunene satser store summer på pc-er til elevene. Det er de pålagt å gjøre. Lærere og elever kjemper til tider en innbitt kamp i klasserommene om herredømmet over disse. Digital kompetanse er en av fem grunnleggende ferdigheter. En pc er et fantastisk verktøy for læring dersom den brukes fornuftig, og all den tid norsklærere presumptivt bruker såpass mye tid på å jobbe med digitale tekster av alle slag burde det i større grad gi seg utslag i andre typer eksamensformer og eksamensoppgaver. Elevene kunne i det minste, som en begynnelse, få i oppgave å tolke en musikkvideo, et radiokåseri eller en interaktiv nettside. Det kunne kanskje bringe eksamen ett skritt videre og gi oss et mer oppdatert norskfag.

Les også:

Marita Aksnes om ulne føringer for elevene i eksamensoppgavene
Leif Harboe om problematisk vurdering av sluttkompetanse i norsk
Margreta Tveisme om meningsløs drakamp mellom bøker og digitale læremidler
Tidligere innlegg på Tanketråder om mappevurdering

Foto: Exam 1.0, CC-lisensiert på Flickr av Patrick Axelsson

7 kommentarer:

23om20 sa...

Eksamen har to formål
1) feite opp lommeboka til sensorene
2) la samfunnet forbli uforandret

Kristian sa...

Det hender at jeg får med meg noen utdaterte norskfaglige bøker fra de loppemarkedene jeg er innom. Kjekt å ha, tenker jeg. I /Språkbruksanalyse/ fra 1984, som jeg bladde litt i her en dag, bet jeg meg merke i at de hadde tatt med bildeanalyse, da selvsagt av reklame. Sånn sett kunne like gjerne sånne eksamensoppgaver vært gitt for 25 år siden. En bloggtekst eller en nettside hadde ikke vært for vågalt.

Eirik sa...

En litt urelatert kommentar om eksamen i år: Jeg tok eksamen i år (Fransk II) og vi leverte over nett med Utdanningsdirektoratet sin nettløsning. Som vanlig fikk man ikke lov til å skrive navnet sitt på oppgaven, men dagen etterpå kom jeg og et par elever til på at med dokumentene våre fulgte det med metadata - altså informasjon som følger med dokumentet om hvor det er lagret og, aller viktigst, hvem som er forfatteren.

Hvis ikke UDIR har gjort noe for å fjerne denne metadataen, som jeg tror de ikke har (det var mulig å levere i alle slags mulige formater: ODF, OOXML, DOC og så videre), følger jo fortsatt navnet vårt med.

Vet du noe om det, Ingunn?

Leif sa...

Ang. metadata, jeg sensurerer sidemål, og når vi åpner teksten i PAS som da er eksamenssystemet, åpnes den som en PDF, uten metadata så vidt jeg kan se når jeg sjekker "egenskaper".
Til "230m20", tviler på at formålet ved eksamen er å "feite opp lommeboka" til sensorene selv om pengene alltid kommer godt med (25 000 brutto for en 14-dagers jobb man gjør på en tid da mange lærere har det ganske rolig pga eksamensavvikling). Skriftlig eksamen i hovedmål og sidemål har en godt over 100-årig tradisjon, en tradisjon som noen rett og slett ikke tør å rokke ved. Skoleverket og lærerne er i så måte ganske konservative.

Ingunn sa...

@Kristian: Jeg husker språkbruksanalysene, reklame og andre. Det var nytt og krevende i 1984, ja, det året jeg begynte på videregående. Det er underlig hvor vanskelig det er å endre på eksamensformer.

@Eirik: Det ser ut til at Leif vet mer enn meg om det du lurer på. Likevel går det jo an å høre med IT-avdelingen (Tom Erik), kanskje, om du vil vite mer om dette? Jeg vet lite om sånt.

At eksamen fører til et uforandret samfunn tviler jeg på. Men jeg synes det er utrolig rart at det er så vanskelig å lage oppgaver som gjenspeiler mer av det læreplanene legger opp til at vi skal undervise i. Men hvis jeg vil bli rik, da velger jeg andre strategier enn retting av stiler :)

smagalsomalier sa...

Nei, jeg misunner ikke sensorer altså, de burde få bedre betalt for det arbeidet de gjør, spør du meg. Jeg, som elev, forventet litt bedre til norsk eksamen. Jeg likte ikke eksamen, men det kan også ha noe med mine store og urealistiske (?)forventninger.

To eller tre av oppgavene var svært like, og de fleste var ikke så vide som jeg hadde forventet. Dermed ble det vanskelig å vise bredden i sin kunnskap. Jeg var hellig overbevist om at vi skulle få noe fra litteraturhistorien i tredjeklasse (som jeg liker best), men dengang ei..

Jeg ble også litt forundret over at 'sammensatte tekster' ble en egen oppgave. Litt unødvendig i grunn, kanskje bedre til muntlig eksamen?

Jeg liker bloggen din, stå på, det er morsomt å se skolehverdagen fra lektorens ståsted!

Ingunn sa...

Hei Smagalsomalier, takk for kommentaren. Jeg er glad for at du leser og kommenterer her. Bloggen blir en fin og annerledes måte for meg å få reflektert over jobben min på, og det er flott å få litt respons fra dem som er målet for mine anstrengelser og ideer - elever i videregående skole. Da får jeg vite litt mer om deres opplevelse av det vi driver med. Det liker jeg. Velkommen tilbake!

Legg inn en kommentar

Jeg har flyttet, så kommentarer på denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg på http://ingunnkjolwiig.no