Kjære kunnskapsminister: Jeg vil ha en assistentlege... eh, unnskyld, en assistentlærer

Jeg var ferdig utdannet samtidig med min lege-mann. Da han begynte å jobbe var det som turnuskandidat. Han gikk inn i et system der han ble tatt hånd om av eldre, erfarne kolleger, han fikk gå kurs, og han måtte godkjennes før han kunne slippes løs på pasienter på egen hånd. I løpet av 18 måneder fikk han mye og systematisk erfaring om hva legeyrket går ut på. Vi har ikke noe tilsvarende system i skolen, selv om vi er en yrkesgruppe som kunne hatt tilsvarende nytte av det. Mitt første år i yrkeslivet - i ungdomsskolen - var et sjokk. Ingenting på PPU (eller ped, om man vil) hadde forberedt meg på hvor omfattende og ulike arbeidsoppgaver jeg skulle håndtere. Det ble å kaste seg ut i det uten sikkerhetsnett.

Jeg har i årene siden ofte tenkt at det hadde vært bra om vi innførte et tilsvarende system som legene har i skolen. Praksistiden i dagens PPU er altfor kort, studentene kommer knapt i gang før de er ferdig. (Jeg har vært øvingslærer, og det var frustrerende hvor lite vi rakk.) Den gir ikke et realistisk inntrykk av yrket vårt, etter min mening. Et turnusår kunne bli et vinn-vinn-system der de mer erfarne kan dra nytte av de ekstra par hendene som en nyutdannet lærer kan tilby. Vi kunne definert faste oppgaver for assistentlærere, f.eks. registrering av fravær, retting, vurdering sammen med sin sjefslærer (overlærer?), gradvis mer ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningen, elevsamtaler, dokumentasjon. Det er ofte fordelaktig å være to i klasserommet, og den erfarne er automatisk en rollemodell for den yngre. For å bli godkjent som øvingslærer måtte man ha en viss ansennitet, slik at vi sikrer at ikke nyutdannede uten nødvendig erfaring settes på oppdraget. Det skal være et gode, ikke en belastning, å få en slik oppgave, og det må innebære at andre oppgaver reduseres slik at vi klarer å gjøre en god jobb. Og selvsagt et ordentlig honorar. Et turnusår for nyutdannede lærere vil gi en annen og mer nyttig, praktisk erfaring enn enda et studieår i lærerutdanningen, og det må tilbys en lønn det går an å leve av. Unge lærere er vant til å klare seg med lite, så det hadde ikke behøvd å bli så altfor dyrt. De får muligheten til å finne ut om de bør satse på videregående eller være i grunnskolen. Til slutt må de godkjennes for ansettelse i skolen, og der har vi sjansen til å luke ut de mest uegnede før de kaster bort for mange år på å ødelegge eget og andres liv.

Kanskje kan vi ta bedre vare på de flinke, unge entusiastene på denne måten, så de ikke sliter seg ut og slutter før de er ordentlig i gang. Kanskje er dette innlegget også utløst av den desperate drømmen jeg har om at noen skal hjelpe meg med å rette de 120 nynorskoppgavene og 60 engelsktekstene jeg har liggende i den såkalte vinterferien. Som jeg sa, dette hadde blitt en vinn-vinn-situasjon.