tag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post3530609191148509371..comments2023-03-28T17:14:52.242+02:00Comments on Tanketråder fra en lektors hverdag: Tony Wagner og sentrale ferdigheter del 2Ingunnhttp://www.blogger.com/profile/14036244826673654020noreply@blogger.comBlogger3125tag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post-80961862268800785372009-01-31T10:57:00.000+01:002009-01-31T10:57:00.000+01:00Heldigvis så vil de fleste elevene vi har i dag ha...Heldigvis så vil de fleste elevene vi har i dag ha jobber der menneskelig kontakt er det primære, ja. Enig i realitetsorienteringen der!<BR/><BR/>spinner videre på helse.. de siste dagene har jeg jobba i allmennpraksis igjen, og det slår meg at ca hver fjerde konsultasjon jeg har med fordel kunne vært gjort via Skype (eller et liknende, sikrere system) - pasienten kunne sluppet en times kjøring, og kunne holde på med dagens vanlige arbeid helt fram til legen er klar. <BR/><BR/>Når jeg er ordentlig syk vil jeg så klart møte en live. Og som lege vil jeg ofte ha behov for å undersøke en del for å være trygg nok på arbeidsdiagnosen. Så at alt foregår over nett tror jeg slett ikke på.<BR/><BR/>Andre ganger når jeg er syk vil jeg bare vite hva det sannsynligvis er - og da helst med det samme - og få en vurdering av hvor mye det haster - og da vil jeg mye heller til en jeg har maks tillit til, en som jeg stoler på at kan gjøre jobben og som er der innen et kvarter enn en som nødvendigvis er geografisk nær.<BR/><BR/>Hvis man først venner seg til et sånt system er veien kort til å gå til lege på tvers av geografiske begrensninger. <BR/><BR/>Og da er sirkelen tilbake til det med å stole på folk og føle samme forpliktelse når man er langt vekk.. hvordan kan skolen opplære folk til denne typen samarbeid? Og vil vi stole på en anerkjent skypelege eller må vi ha møtt denne personen live en gang først?<BR/><BR/>(et annet spørsmål som pleier å komme opp her er hva skype el gir nytt i forhold til telefon. Ganske mye, mener jeg, men den argumentasjonen blir for lang å rote seg uti her..)Martin Aahttps://www.blogger.com/profile/13141542952844189655noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post-19323589579944241812009-01-29T20:34:00.000+01:002009-01-29T20:34:00.000+01:00Jeg tror både ja og nei. I fremtiden blir det nepp...Jeg tror både ja og nei. I fremtiden blir det neppe slik, da heller, at absolutt alle kommer til å jobbe i internasjonale miljøer og bruke web-baserte verktøy hele dagen. Men det vil bli enklere å finne den rette til å gjøre jobben uavhengig av geografien. Det er jo allerede sånn at de med innflytelse og anerkjennelse får flere muligheter. Den tendensen vil kanskje forsterke seg, eller vi kan se for oss at det blir lettere for alle å finne sin nisje. Men mange mennesker vil naturligvis ha jobber der menneskelig kontakt er det primære - som i dag. Skole, omsorg og helse er opplagte sektorer der ikke alle kan erstattes av en web-konferanse.<BR/><BR/>I undervisningssektoren blir det nok mulig med mer fleksible løsninger enn i dag. Jeg tror at vi kan få se flere super-professorer som underviser via webcam etterhvert. Men studenter vil fortsatt trenge veiledning og vurdering, og en person alene kan ikke klare å håndtere så mange studenter. Kanskje det vil bli en dreining mot at studenter enklere kan ta fag ved ulike universiteter - samtidig?Ingunnhttps://www.blogger.com/profile/14036244826673654020noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post-68895865658417978842009-01-28T19:18:00.000+01:002009-01-28T19:18:00.000+01:00Så klokt innlegg igjen! Gleder meg veldig til tred...Så klokt innlegg igjen! Gleder meg veldig til tredje..<BR/><BR/>Når man samarbeider over avstand er det nærliggende å tenke seg at i arbeidet med prosjekter i alle slags kunnskapsbedrifter vil man heller ha med norgesmesteren gjennom web 2.0-verktøy enn man vil ha med seg en middelmådig medarbeider live. Altså mye mer jobbmuligheter til de som har mest innflytelse og er mest anerkjent, mindre til resten. Eller?<BR/><BR/>Og hvis man forestiller seg at ting går i den retninga, hva da med undervisning? I videregående og grunnskole vil man vel beholde klasserommet. Men på universitet og høyskole - vil vi ende opp med noen få, veldig gode undervisere (med gode kommunikative egenskaper, evne til både å overraske, stille krav og følge opp) som kan ha mange flere studenter på grunn av ny teknologi?Martin Aahttps://www.blogger.com/profile/13141542952844189655noreply@blogger.com