tag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post2404462228616126819..comments2023-03-28T17:14:52.242+02:00Comments on Tanketråder fra en lektors hverdag: Hvordan motivere bedre?Ingunnhttp://www.blogger.com/profile/14036244826673654020noreply@blogger.comBlogger6125tag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post-33890723597050552652008-09-13T22:38:00.000+02:002008-09-13T22:38:00.000+02:00Hm. Jeg var nok en unntakselev. Jeg var nemlig mot...Hm. Jeg var nok en unntakselev. Jeg var nemlig motivert for læring på skolen. OK, ikke i alle fag hele tiden, men som hovedregel. Har alltid vært sånn. Elsker å lære, rett og slett.<BR/><BR/>Samtidig har jeg blitt veldig oppmerksom på tidsbegrensningen på konsentrasjon. Har ikke reflektert så mye over det før jeg ble lærer, men ser jo nå selv hvor lenge jeg orker å følge med interessante og uinteressante foredrag eller kurs før jeg sporer av og tenker på andre ting eller surfer ut på nett. Den kunnskapen er nyttig å ta med seg inn i klasserommet som lærer.Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post-59561356635559449842008-09-12T17:12:00.000+02:002008-09-12T17:12:00.000+02:00@margreta og leif: Det er dette jeg mener. Problem...@margreta og leif: Det er dette jeg mener. Problemet skyldes delvis at disse elvene ikke kjenner meg. De jeg hadde i fjor stolte nok mer på meg mot slutten av året fordi de visste at jeg ville dem vel, og ble lettere med på mine forslag. Kanskje det burde være en regel at vi følger klassen i tre år, så slipper vi å bygge opp ny tillit hver høst? Det hender selvsagt at det skjærer seg melllom lærer og elever, men da kan man heller ta tak i det.Ingunnhttps://www.blogger.com/profile/14036244826673654020noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post-21796325925112224482008-09-12T15:22:00.000+02:002008-09-12T15:22:00.000+02:00Vi hadde en ørliten oppsummering idag - de ble lit...Vi hadde en ørliten oppsummering idag - de ble litt provosert da jeg sa at jeg så det som en av mine viktigste oppgaver å dytte dem ut på tynn is, gi dem oppgaver og utfordringer der de opplever kaos, forvirring, men og at det bærer, at de får til ting de ikke trodde.Leif Harboehttps://www.blogger.com/profile/08173379933205990939noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post-216552644699517442008-09-12T14:46:00.000+02:002008-09-12T14:46:00.000+02:00Dette minner meg om noko eg høyrde Jarl-Inge Wærne...Dette minner meg om noko eg høyrde Jarl-Inge Wærness snakka om, at då han gjekk på vidaregåande, var elevane sitt syn på kva ein flink elev var, ein elev som oppnådde gode resultat med minst mulig innsats. Det er noko der. <BR/><BR/>Når det gjeld motivasjon for 2.0-læring, trur eg det er vanskeleg å gå frå konsument til produsent for elevane. Det er som du skriv om i eit tidlegare innlegg, dei vil ha førelesing - då er dei i konsumentrolla. Dess meir konkret vi kan få produksjon til å lønne seg for dei, dess betre er det. Korleis - det må eg tenke litt på...Anonymousnoreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post-82077594878374699812008-09-12T13:40:00.000+02:002008-09-12T13:40:00.000+02:00Jeg er helt enig med deg, og det er urimelig å for...Jeg er helt enig med deg, og det er urimelig å forvente at alle skal være like motiverte for alt hele tiden. Det er mye som konkurrerer om oppmerksomheten, både vår og elevenes. Jeg merket selv at det var krevende å konsentrere seg i 90 minutter på Litteraturhuset i går, men samtidig så satt tankene i hodet etterpå hele kvelden, og også i dag. Det er deilig å merke det, og ikke så vanlig i vår flimrete tilværelse. Det er når man anstrenger seg litt at mulighetene for belønning og tilfredsstillelse er der, men det er veldig vanskelig å finne de rette knappene å trykke på.Ingunnhttps://www.blogger.com/profile/14036244826673654020noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-9217791511744585205.post-87313697051547710832008-09-12T11:58:00.000+02:002008-09-12T11:58:00.000+02:00Fint innlegg, som jeg skulle ha sagt det selv. Dvs...Fint innlegg, som jeg skulle ha sagt det selv. Dvs - jeg tenker mye på akkurat dette, og på hvordan jeg skal få elevene til å bli motiverte til å lære og se nytten i at det er viktig å kunne noe. I dag har jeg lest utdrag fra Emile av Rousseau med elevene, og den sier noen om at vi lærer når vi ser at vi har nytte av det. Jeg tror nok det ligger noe der, elevene ser ikke alltid nytten, og de orker ikke bruke energi på det, og de leter (kanskje ikke alltid bevisst?) etter den korteste og enkleste veien til målet. Samtidig tenker jeg at det er noe med alderen også, jeg var heller ikke alltid like motivert for å lære da jeg gikk på vgs., men jeg gikk der nå. Jeg tror også vi må se det i sammenheng med trender i resten av samfunnet, vi lever i en ganske overfladisk verden, alt skal skje fort og raskt, vi skal ta en utdannelse som er så "smertefri" som mulig, vi er hele tida på nett, klar for å bli avbrudt av noe som er kjekkere.Maritahttps://www.blogger.com/profile/04631696016357891541noreply@blogger.com