fredag 4. juni 2010

Å avslutte en klasse

Det er omtrent to uker igjen av skoleåret, og bare en eventuell muntlig eksamen ligger mellom nå og tidspunktet for å si farvel til de to klassene jeg har hatt dette året, 3STC og 3STF. Jeg kjenner på meg at det blir en temmelig trist dag for meg. Mange av disse elevene hadde jeg i Vg1 også, og jeg synes jeg kjenner dem ganske godt. De er en herlig gjeng, begge gruppene, og jeg har virkelig satt stor pris på å få være sammen med dem dette året. Mange kvikke replikker faller der de er, mange smil å se, mye engasjement i så mangt, om ikke alltid i faget mitt!

Det å følge en hel gruppe barn eller ungdom gjennom flere år er et privilegium ikke så mange voksne får oppleve. Vi husker vår egen ungdomstid, vi kjenner våre egne barn og kanskje vennene deres. Men de fleste voksne ser ikke hva slags generasjon de unge i dag tilhører, hva som preger den, alle de ulike typene som er mye synligere for de unge selv enn for oss. Vi lærere får se dette på nært hold. Keeg, gangsta, geek, nerd, soss - jeg liker noe ved dem alle sammen. Det er deilig å være i en posisjon der jeg ikke lenger må velge side, bestrebe meg på å høre til, for da kan jeg uhindret verdsette noe hos dem alle. Og det gjør jeg. Jeg blir faktisk også svært glad i dem, og bryr meg mye om hvordan det går med dem videre. I dag er det lettere enn før å følge med, for noen adder meg på facebook etter endt skolegang, andre sender meg en lenke til den nye bloggen sin. Det er utrolig koselig. Men jeg venter selvsagt ikke at de skal tenke på den gamle læreren sin, og de må ta initiativet til det selv, ellers blir det både awkward og kleint (to ord jeg egentlig er for gammel til å bruke, men jeg skylder på miljøpåvirkningen).

Jeg vet at jeg er sentimental av legning, men det plager meg egentlig ikke. Det hadde vært mye verre dersom jeg ikke hadde følt noe etter å ha tilbragt hundrevis av timer sammen med elevene mine. Læringsarbeid er mye mer en det som kan måles på eksamener eller nedfelles i kompetansemål. Det vi husker våre lærere best for etter endt skolegang er ikke karakterene vi fikk, men hvordan vi ble behandlet, om vi ble akseptert. Triumfer, skuffelser, nederlag og veien videre. Blant annet derfor er følelsene også viktige i klasserommet.

3STC og 3STF, jeg kommer til å savne dere! Takk for en fin tid. Dere har store ressurser i dere, bruk dem godt. Jeg er sikker på at dere kommer til å dukke opp igjen på en eller annen måte, og det ser jeg frem til!